Nettsiden ser fin ut. Men hva skjer når du forstørrer teksten? Når du prøver å bestille en time uten å bruke mus? Eller når du trenger å få innholdet lest opp av en skjermleser?

Plutselig forsvinner kanskje en viktig knapp. Du kommer ikke inn i menyen med tastaturet. Eller skjermleseren forteller deg at knappen heter «button_14».

Da hjelper det lite at nettsiden ser fin ut. Brukerne må faktisk kunne finne informasjonen, forstå hvilke valg som er tilgjengelige og klare å fullføre oppgaven de kom for å løse. Det er slike hindringer jeg hjelper dere med å oppdage og gjøre noe med.

Hva betyr universell utforming?

Universell utforming, ofte forkortet UU, handler om å lage løsninger som funker for alle, som kan brukes av mennesker med ulike forutsetninger. På nett betyr det blant annet å ta hensyn til nedsatt syn, hørsel og motorikk, og utfordringer med å lese, huske eller konsentrere seg.

En bruker navigerer med tastatur. En annen får innholdet lest opp. En tredje trenger god tid, et enkelt språk og en oversiktlig vei gjennom tjenesten. Designet og koden må gi rom for disse måtene å bruke løsningen på.

Mye av dette er nyttig i andre situasjoner også: når du prøver å lese på mobilen i sollys, har armen i fatle eller skal forstå innholdet i en video uten å ha på lyden. W3C har en god introduksjon til digital tilgjengelighet.

Hva betyr det i praksis?

Tekst du faktisk kan lese

Jeg ser på kontraster, skriftstørrelser og hva som skjer når teksten forstørres. Viktig informasjon må også komme fram på andre måter enn gjennom farge alene. Et rødt felt trenger for eksempel en forklaring på hva som er feil.

En nettside du kan bruke uten mus

Lenker, menyer, knapper og skjemaer må kunne brukes med tastatur. Det skal være synlig hvor du er på siden, og rekkefølgen må være forståelig. Jeg undersøker også om koden gir skjermlesere meningsfulle navn og informasjon om innholdet.

Innhold som er lett å forstå

Tydelige overskrifter, forståelige lenketekster og et språk som passer målgruppen gjør det lettere å finne fram. Jeg ser også på alternative tekster til bilder og om viktig informasjon i lyd og video finnes i et tilgjengelig format.

Skjemaer som hjelper brukeren videre

Gode ledetekster, hjelpetekster og konkrete feilmeldinger gjør det enklere å fylle ut skjemaet riktig. Brukeren skal vite hva som mangler, hvordan feilen kan rettes og om innsendingen gikk bra. Les mer om hvordan jeg jobber med skjemadesign.

W3Cs råd om tilgjengelig design gir flere eksempler på slike valg.

Kan vi bare kjøre en test?

Automatiske tester er nyttige. Et verktøy kan for eksempel finne enkelte kontrastproblemer og bilder som mangler alternative tekster. Men verktøyet kan ikke alene avgjøre om nettsiden er tilgjengelig, eller om en forklaring faktisk gir mening.

Derfor kombinerer jeg automatiske sjekker med manuell gjennomgang av viktige oppgaver. Vi prøver blant annet tastatur, forstørring og skjermleser, og ser på hele brukeropplevelsen fram til oppgaven er fullført. Brukertesting med mennesker som har relevante funksjonsnedsettelser gir ytterligere innsikt i hvor løsningen skaper problemer.

W3Cs veiledning om testing forklarer hvordan verktøy, faglige vurderinger og brukerinvolvering utfyller hverandre.

Hva med WCAG og lovkrav?

WCAG er retningslinjer for tilgjengelig innhold på nett. Norske krav til universell utforming av nettsteder og apper bygger på deler av denne standarden. Hvilke krav som gjelder, avhenger blant annet av virksomheten og løsningen.

Jeg hjelper dere med å omsette relevante krav til konkrete designvalg, innhold og oppgaver for utviklerne. Vi dokumenterer hva som er undersøkt, hvilke problemer vi har funnet og hva som må følges opp.

Hos Uu-tilsynet finner dere oversikten over regelverk og krav. Den er et nyttig utgangspunkt når vi avklarer omfanget av arbeidet.

Hvor begynner vi?

Vi begynner med det folk skal få gjort hos dere. For en nettbutikk kan det være å finne en vare og fullføre kjøpet. For en organisasjon kan det være å finne informasjon, melde seg på et kurs eller sende en søknad.

Jeg går gjennom de viktigste sidene og oppgavene, beskriver hindringene og foreslår konkrete forbedringer. Dere får et grunnlag for å prioritere: Hva stopper brukeren helt? Hvilke problemer går igjen? Hva kan vi rette med en gang?

Deretter kan jeg bidra med tekster, design og utvikling, eller jobbe sammen med teamet deres om endringene. Har dere et designsystem, kan vi forbedre felles komponenter og dokumentere hvordan komponentene skal brukes. Da får flere deler av tjenesten nytte av det samme arbeidet.

Til slutt sjekker vi endringene i den ferdige løsningen og finner en praktisk måte å følge opp kvaliteten på når nytt innhold og nye funksjoner kommer til.